Forside:Herøy kommune (Møre og Romsdal)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VanylvenSandeHerøyUlsteinHareidVoldaØrstaStrandaFjordSykkylvenSulaGiskeHaramÅlesund
TIDLIGERE KOMMUNE: Norddal • Skodje • Sandøy • Stordal • Ørskog • (Hornindal)

Om Herøy kommune (Møre og Romsdal)
1515 Heroy More og Romsdal komm.png
Herøy kommune er ein av kommunane på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Kommunen grensar mot Volda, Vanylven, Sande og Ulstein kommunar.

Herøy kommune er delt i to av Herøyfjorden. Kommunen har seks tettstader, Kvalsvik, Kvalsund, Remøy, Moltustranda, Tjørvåg og Fosnavåg. Administrasjonssenteret ligg i Fosnavåg. Det er tre kyrkjer i Herøy, Leikanger kyrkje, Indre Herøy kyrkje og Herøy kyrkje.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
«Pokal» M – 80 - Hø. Dette bilde er før båten var forlengd i 1937 til 64,8 engelske fot.
MB «Pokal» var ein fiskebåt som vart bygd i Hardanger i 1930 og selt til eigarar i Volda. Båten gjekk i 1949 gjennom ei omfattande ombygging ved L/L Vik båtbyggeri i Høydalen. Båten hadde fram til 1965 nummer M-80-HØ og kjennesignal LHAF. I 1985 vart båten stroken i Skipsmatrikkelen og søkt i Osterfjorden, truleg året etter.   Les mer …

Halvdan Aamot
Foto: Norske skolefolk (1952)

Halvdan Aamot (født 29. mars 1903 i Østre Gausdal, død 8. august 1986) var lærer.

Han var yngstesønnen til bonde Ole Aamot og Marie f. Skjeggestad på Åmot i nåværende Gausdal kommune. Halvdan Aamot tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1923 og deltok seinere på flere kurs, spesielt i tegning.   Les mer …

Hovedhuset på Herøy gard, her bodde Sivert Olsen fra 1770 til han døde i 1812.
(2009)
Sivert Olsen (født 10. januar 1736 i Lesja, død 12. oktober 1812 i Herøy) var en betydelig handelsmann, kirkeeier og proprietær i Herøy på Sunnmøre fra 1770 til han døde. Han ble gift to ganger. Første kone kom fra Molde og het Anna Olava Berg. Etter at hun døde i 1785, giftet han seg på nytt i 1789 med Ingeborg Margrethe Rødseth.
Det var lenge uvisst hvor Sivert egentlig kom fra, og i Bjarne Rabben sine bøker er han oppført med ukjent fødested. I minneskriftet som sønnen Jacob skrev og fikk trykket i ukebladet Bergens Adressecontoirs Efterretninger den 28. november 1812, står det imidlertid skrevet at han var «(...) fød på Lesøe pr. Molde».   Les mer …

Hans B. Osnes med familie kring 1910.
Foto: Gustav Osnes
Hans Berntsen Osnes (fødd i Ulstein 19. juni 1872, død same stad 14. oktober 1958) var lærar, gardbrukar, forretningsdrivande og pressemann. Han var aktiv i norskdoms- og fråhaldsrørsla og i lokalpolitikken. I ei jubileumsomtale da han runda 85 år, vart han karakterisert som «ein av sentrumsfigurane i bondereisinga i Møre og Romsdal». Han var engasjert i Landmannsforbundet frå 1906 og i Bondepartiet da det vart stifta, og var ei tid redaktør for bondebladet Sunnmøre Tidend. Han var også ein tiltaksmann som sette i gang ei rekkje moderniseringstiltak i heimbygda. I ei omtale frå 1919 blir han av ein sambygding karakterisert slik: «Hans B. Osnes er ein evnerik og energisk mann - full av idear og handlekraft, og det stend javnt eit friskt ver av han.»   Les mer …

Hovedhuset på Herøy gard slik det ser ut i dag.
Foto: thumb
(2009)

Herøy gard ligger på Herøya i Herøy kommuneSunnmøre. Øya har en lang historie, og omtales ofte som Sagaøya, grunnen for dette er nok at den er nevnt flere ganger i sagaene. Den ligger sentralt til i skipsleia når man runder Stad og har god havn.

På det høyeste platået på øya ble Herøy kirke bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte Trondheim Domkapitel. Herøy gard var prestegarden som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne garder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området.   Les mer …

Her har Dyrhaug fått fiskerinummeret måla på, og går ei runde utanfor båtbyggeriet
MB «Dyrhaug» (M-470-HØ / M-77-HØ) var bygd som kryssar, og er det største nybygget ved L/L Vik Båtbyggeri. Det vart rekna med at båten var 70 fot, men i fiskeriregisteret står båten med 68,3 fot. Båten vart levert på vårparten 1957. I fiskeriregisteret har båten, M-470-HØ. På baugen var påmåla M-77-HØ. Eigaren hadde rekna med å få bruke oppatt fiskerinummeret frå gamlebåten, men det vart ikkje slik det var tenkt. Sjå også spesifikasjonar i båtlista for Vik. Då båten vart sjøsett som ferdig båt, fekk skuleborna i Høydalen fri. Dei var om bord under sjøsettinga. Båten vart brukt til linefiske, og sildegarn på vinteren. Så vart båten vekkleigd til Måløyveringar som dreiv pigghåfiske. Eigaren var med som mannskap. På vårparten 1959 gjekk dei i fjøra sør om Shetland. Der havarerte båten, men mannskapet berga seg i det dei gjekk og stod i. Den største og kraftigaste båten fekk altså eit kort liv på sjøen.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Herøy kommune (Møre og Romsdal)
ingen underkategorier
 
Andre artiklar